Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag

"Kompetanse må være et kjerneelement i alle kommuner som skal ha en fremtid."

I Norge skuler vi misunnelig over til Finland og andre land som ligger langt over oss på internasjonale undersøkelser som måler kvaliteten på skolene våre. De tre nordligste fylkene, og spesielt Finnmark, kommer dårligst ut på landsstatistikk over andel elever som fullfører videregående opplæring med yrkes- eller studiekompetanse. Gjennom den siste skolereformen Kunnskapsløftet, har vi fått vedtatt elementer som nærhet mellom skole og næringsliv, grunnleggende ferdigheter i alle fag, det trettenårige skoleløp og tilpasset opplæring. Det skal ikke være verken læreplaner eller lovverk som nå hindrer oss i å utvikle utdanningen i en ny og spennende retning. Likevel er det mange som ikke merker endring når det kommer til hverdagen for elevene. Kan det være at vi ikke tør å rokke ved etablerte strukturer og mangeårig praksis?

En sentral problemstilling politikere i nord står ovenfor er hvilke skolestrukturer man skal ha i kommunene og i fylkene. Vi ser kamp mellom skolene, som henger sterkt sammen med steds- og samfunnsutvikling. Dersom en skole legges ned, oppleves det som dødsstøtet i mange samfunn. Samtidig er det umulig å se bort i fra faktorer som økonomi, kvalitet og kompetanse i utdanningen. Mangel på kompetente lærere vil bli en økende problemstilling i tiden fremover. Spørsmålet blir hvordan man kan bygge strukturer som ivaretar kvaliteten på opplæringen, samtidig som man utvikler samfunnet i nord.

I Nord-Norge har vi mange små steder, små bedrifter og små skoler. I en internasjonal sammenheng er våre samfunn mikroskopiske. Noen ser kanskje på dette som en ulempe, men det gir også muligheter. I Nord-Norge trenger vi ikke å snakke om det trettenårige skoleløp. Vi kan se hele utdanningsløpet i sammenheng, også høyere utdanning. Siden vi er få og små aktører, skulle det være gode muligheter for å jobbe tett sammen. For å øke kvaliteten må kreativitet, entreprenørskap og tung fagkunnskap inn i skolene. Næringslivet må inn i undervisningen med sin fagkompetanse, og ikke bare være samarbeidspartnere i festtaler og på administrasjonsnivå. Lærerne og elevene våre må i større grad få komme ut av skolen. Kommunene og de videregående skolene kan gjøre noen spennende valg når de skal konkretisere læreplanene lokalt, for å spille på lag med det aktuelle næringslivet. I Vadsø har for eksempel lokale kulturnæringsbedrifter fra Hermetikken næringshage vært inne på Vadsø ungdomsskole i en hel Skapende uke. I forrige uke ble også denne nytenkningen belønnet med 700 000 kroner i støtte fra kommunal- og regionaldepartementet for å skape ny metodikk og operasjonalisere kreativitet i skolen.

Kompetanse må være et kjerneelement i alle kommuner som skal ha en fremtid. Om det ikke finnes en etablert institusjon i kommunen, kan et studiesenter knyttes til en grunnskole, en videregående skole eller andre typer kompetanseinstitusjoner. I Øst-Finnmark samarbeider nå alle ni kommunene, gjennom Øst-Finnmark kompetansesenter, om å etablere lokale studiesenter i hver kommune. Innen videregående opplæring har fylkeskommunene utviklet Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet (LOSA) i Nordland og i Finnmark. Dette er eksempler på utviklingsarbeid som kommunene og fylkeskommunene kan være stolte av.

Digitale hjelpemidler, fleksible løsninger og nærhet til næringslivet gir store muligheter på alle nivå. Dette trenger ikke å være en trussel for etablerte videregående skoler, høgskoler og universitet, dersom utdanningsinstitusjonene er i forkant og bidrar til utviklingen. Gjennom fleksibel opplæring kan vi også nå nye målgrupper. For eksempel var det i 2008 i Nordland 66 493 personer over 16 år, som hadde grunnskole som høyeste utdanning, og 80 027 som hadde videregående som høyeste utdanning. Disse vil ved riktig tilrettelegging være en stor målgruppe for kompetanseheving. De voksne studentene er gjerne svært motiverte, men er etablerte, og har ikke muligheten til å flytte for å utdanne seg. Erfaring tilsier at kompetanseheving av kommunenes egne innbyggere gir stabil, kompetent arbeidskraft i kommunene i lang tid fremover.

Dersom vi tør å gå nye veier innen utdanning, er potensialet for å heve kompetansen i Nord-Norge stort.

Abonnér på LUs nyhetsbrev