Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag

Regjeringen vil ikke utvide strukturkvoteordningen til å gjelde fartøy under 11 meter, men heller legge til rette for tiltak som bedrer gruppens lønnsomhet. Ellers vil dagens strukturpolitikk videreføres. Regjeringen vil ha en variert flåte og rettferdig fordeling av fiskeressurser som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Dette er i tråd med LU-fisk sin innstilling.

Landsdelsutvalget viser til at det totalt er det tatt nærmere 600 kystfartøy ut av fiske i LU-området siden midten av 2003. Det er i dag nærmere 1.700 kystfartøy igjen med torskerettigheter i lukket adgang i landsdelen. Dette som følge av ulike strukturordninger som er innført i næringen.
(Se LUs fakta-ark:  Fiskeflåten i den nordlige landsdel)

Landsdelsutvalget kan også vise til en utvikling hvor den relative fangstandelen til fartøy hjemmehørende i nord har vært synkende. Den faktiske reduksjonen i fangstandel av torsk tatt nord for 62. breddegrad av fartøy hjemmehørende i de fire nordligste fylkene, er på hele 8 prosent i perioden 1980 til 2006. 
(Se LUs fakta-ark:  Fiskeindustri)

Til sammenlikning utgjør dette med dagens kvotenivå om lag 20.000 tonn torsk, noe som utgjør driftsgrunnlag for rundt 500 kystfartøy på 35 fot.

LU-fisk foreslår at sentrale fiskerimyndigheter må foreta en grundig dokumentasjon over nærings- og samfunnsøkonomiske konsekvenser av endringer i næringsstruktur og virkninger av ulike tiltak som er iverksatt i næringen i de senere år.

Strukturendring i kystfiskeflåten
I 2004 ble det innført strukturkvoteordning i kystfiskeflåten. Ordningen går ut på at fartøyeiere kan overføre fiskerettigheter på færre fartøy med mål om å styrke gjenværende fartøys driftsgrunnlag og økonomi. Det betinger at kvoteavgivende fartøy tas permanent ut av fiske og destrueres.

Etter innføringen av strukturkvoteordningen er det i LU-området frem til våren 2009 tatt ut av fiske 280 kystfartøy med lengde mellom 11 og 27,99 meter med torskerettigheter. Dette tilsvarer en reduksjon på 29 prosent.

I 2003 ble det innført kondemneringsordning med en varighet på 5 år. Formålet med ordningen er å ta ut av fiske eldre og uhensiktsmessige fartøy for at gjenværende fartøy skal få øke sitt driftsgrunnlag og økonomi. Siden midten av 2003 er det tatt ut av fiske nærmere 300 kystfartøy under 15 meter med hovedsak i torskerettigheter i LU-området.

De ovennevnte strukturordningene bidrar til virkninger utover de bedriftsinterne. Fartøy flyttes, konsentrasjon av fiskerettigheter på færre hender og fiskerimiljøer, råstoffgrunnlag for en del lokale fiskemottak forsvinner, arbeidsplasser skapes eller blir borte – både på sjø og land.

Hvitfiskindustrien i nord
Strukturen i hvitfiskindustrien i nord ser totalt annerledes ut i dag enn for 15 år siden. Hver tredje bedrift er lagt ned og antall ansatte er halvert. Industrien har tapt flere hundre millioner kroner i perioden. Lønnsomheten varerier en del mellom bedrifter og sektorer. Det er ingen tegn som tyder på at denne utviklingen vil stoppe opp med det første, dersom det ikke foretas noen solide grep.

Det er i dag om lag 140 hvitfiskbedrifter igjen i nord.

Størst nedgang er i Nordland og Troms. Den torskeavhengige fiskeindustrien som spesielt produserer saltfisk og tørrfisk har i dag store problemer med å selge sine ferdigprodukter til en pris som dekker produksjonskostnadene. Disse problemene rammer tungt både for industri og flåte i nord, særlig for de som er ensidig avhengig av torsk. Mye kan tyde på at denne ”krisen” vil medfører ytterligere strukturelle endringer, men det er for tidlig å slå fast hvordan utslagene vil slå ut. Det er imidlertid ingen tvil om at det er behov for ulike strakstiltak som tilgang til driftskapital, markedsarbeid/markedsutvikling, produktutvikling og øvrig omstilling som kan bidra til at bedriftene klarer å komme gjennom denne svært vanskelige perioden, og kan bedre møte fremtidige utfordringer.

Redusert tilgang på råstoff og mindre filetproduksjon er begge forhold som har preget utviklingen i hvitfiskindustrien det siste tiåret. Særlig etter innføringen av strukturordningene i kystfiskeflåten har bidratt til at noen fiskeribedrifter i mindre kystsamfunn har fått redusert sitt råstoffgrunnlag betydelig.

Nedleggelse av fiskeindustri og mottak er en dramatisk utvikling som rammer de samfunnene dette gjelder veldig hardt. Dette får virkninger for aktivitet både på sjø og land, og opprettholdelse av flere små kystsamfunn.
(Se LUs fakta-ark: Taper kampen om fisken)