Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-TrøndelagAbonnér på vårt nyhetsbrev
Ansvarlig redaktør:
Eirik Fiva
Webredaktør:
Trond-Erlend Willassen
| NORVING - et nordnorsk eventyr |
|
|
| Skrevet av Arne Qvam, tidl. verksdirektør Norcem Kjøpsvik, tidligere leder NHO Nordland og Nordkalottkomi | |||
| torsdag 25. februar 2010 | |||
Et eventyr begynner ofte med ”det var engang”, og slutter med ”snipp, snapp, snute”. I fortellingen dukker det opp gode hjelpere, misunnelige beilere og onde hekser. I Kjersti Mellings bok, ”Nordavind fra alle kanter”, finner vi det meste av dette, godt dokumentert.
De skulle ikke til seters for å gjøre seg fete, de tre grunderne fra Kirkenes, som i 1958 la grunnlaget for eventyret fra nord. De ville være med på å legge til rette for en samfunns-utvikling, hjelpe pasienter til sykehus, hente post på Bardufoss, som var endestasjon for SAS og luftpost. Derfor ble også kortere reisetid til Oslo for Norges største bergverk, AS Sydvaranger en viktig oppgave. Dette fikk de til gjennom et samarbeid med Finnair til flyplassen i Ivalo. De hadde ikke penger, men mange frivillige som stilte opp, og litt etter litt ble Norving folkets flyselskap. Flyplasser var det ikke mange av, men folk i Finnmark satt ikke og ventet på ”nordområdesatsing”, men tok saken i egne hender, og satte i gang med innsamlinger og bingo. Var det noen som kunne stille med bulldoser eller lastebil, var gleden stor. Norving sto for en enestående samfunnsbygging og anla mange flyplasser Eksemplet Gamvik er enestående. Befolkningen i fiskeværet, som på den tid talte mellom 400 og 500 innbyggere, gikk mann av huse og bygde en 800m lang og 30m bred landingsbane. Åpningen i august 1971 regnes for å være et av de største fremskritt i ambulanseflytjenesten i Norge. Landets nordligste landingsplass for ambulanse-og chartertrafikk på Slettnes var et faktum. Ikke rart at det ble fest, og det den største festen i nordnorsk luftfart.
Etter hvert kom beilere fra sør. Det måtte være noe galt fatt når noen ”opp-i-der” klarte å skape noe nytt og tjene penger. Brukte Norving ambulansepenger til å subsidiere ruteflyging og drive med overskudd? Selvsagt ikke, luftfarten var regulert og kontrollert av departementet. Kanskje var det ren og skjær misunnelse? Norving var blitt vinner på Oslo Børs, og ikke bare det, lederen Odd Bentzen i Kirkenes hadde blitt god venn med Per M.Backe , den mektige arbeidende styreformannen i konsernet Norcem i Oslo, som stilte med fulltegningsgarantier ved emisjoner . Backe var født i Hammerfest og oppvokst i Tromsø. Han hadde en fortid i Det Norske Luftfartsselskap ,og var den første norske direktør i SAS i Stockholm.
Da Backe følte at flørten fra miljøet i sør ble for ”heit” for Bentzen, flyttet han Norcems aksjer fra Oslo til Kjøpsvik for trygg forvaltning.Dette til tross for at veksten kom i sør med Skien som base. Norving skulle fortsatt være nordnorsk og ledet fra Kirkenes var hans klare budskap. Beilerne ga seg etter hvert, men økte presset på Regjeringen, og.etter mye dramatikk bestemte Sosialdepartementet at andre skulle overta ansvaret for luftambulansen i Finnmark. Det var dermed over og ut for Norving, som gikk inn for ”nødlanding” 6. april 1993. At det var fortvilelse og harme i nord er forståelig. Det hører med til eventyret at bokens forfatter, Kjersti Melling, var aktiv flyver i selskapets siste dramatiske tre år. 34 års drift uten direkte offentlig støtte var over. Hvem klarer det i dag ? Hva kan vi lære av eventyret Norving? Jeg mener at Norving var forut for sin tid ledet av en sterk og synlig leder,Odd Bentzen, Han tenkte helhetlig. Hele landet ble aktivitetsområde, og tverrforbindelse mot øst en utfordring. Norges 4.største flyselskap ble ledet fra Kirkenes! Han var tilgjengelig hele døgnet, og holdt orden på tallene på en enkel måte. Odd Bentzen var den fødte økonom,uten økonomisk utdannelse, en attest han fikk av sin kone, Inger. Han var også en dyktig strateg som skapte tillit. Odd Bentzen var en fighter med tro på Norving. For å bruke hans egne ord: ”Vi liker å slåss, så lenge det er fornuft i det vi slåss for, og vi selv har tro på det. Og hva skulle vi ha gjort dersom vi ikke hadde noe å slåss for ? Da hadde det ikke vært noen grunn til å drive Norving” . |
|||
| Relaterte saker |
|---|