Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag

Revidert budsjett gir håp om at garantiordningen for langsiktige kraftkontrakter kan komme på plass i nær framtid. Dette er viktig for industrien i landsdelen.

Stortinget vedtok i fjor høst at det skal etableres en garantiordning for kraftintensiv industris kraftkjøp. Revidert gir håp om at garantiordningen for langsiktige kraftkontrakter nå kan komme på plass i nær fremtid. Industrigruppe Nord med Finnfjord AS i spissen har god grunn til å være fornøyd med det arbeidet som er gjort. Revidert har gitt klarere signaler om innholdet i en slik garantiordning og industrien har uttrykt tilfredshet med at prosessen rundt dette arbeidet virker samkjørt med ESA, med tanke på en notifisering av ordningen.

Industrigruppe Nord som består av kraftintensiv industri hovedsakelig fra den nordlige landsdelen (der også Norsk Industri, Industri Energi og Landsdelsutvalget er representert), har jobbet aktivt opp mot beslutningssystemet i denne saken i flere år. Sekretariatet blir ivaretatt at Finnfjord AS og arbeidet har vært støttet av Landsdelsutvalget siden arbeidet med myndighetsbestemte kraftavtaler ble tatt opp.

Det vises til ordlydene i prop. 125 S (2009- 2010) fra Finansdepartementet:
” Garantiordning ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri
Stortinget vedtok gjennom budsjettbehandlingen i fjor høst at det skal etableres en garantiordning for kraftintensiv industris kraftkjøp. Ordningen skal forvaltes av Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), og det er stilt til disposisjon en ramme på 20 mrd. kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2010.

Formålet med ordningen er å gjøre det lettere for industrien å skaffe seg langsiktig finansiering ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler. Dette vil kunne skape økt 113 likviditet i markedet for lange kraftavtaler og vil være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sine virksomheter i Norge. Det er Regjeringens intensjon at ordningen innrettes på en måte som imøtekommer industriens behov for finansiering av langsiktige kraftavtaler. Regjeringen arbeider for å få på plass garantiordningen så snart som mulig ut fra den rammen som presenteres i Prop. 1 S (2009-2010).

Garantiordningen skal være på ordinære forretningsmessige vilkår og innenfor EØS-avtalens rammer. Ordningen skal notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før den gjøres operativ. Regjeringen har god kontakt med ESA om notifisering av ordningen.

Garantiordningen skal gjelde for virksomheter registrert innenfor Statistisk sentralbyrås næringskoder (SN2002) 20, 21, 24 og 27, og som har et årlig kraftforbruk på minst 10 GWh. Dette omfatter bedrifter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller. Garantier kan gis til enkelvirksomheters kraftkjøp eller til kraftkjøp foretatt av en sammenslutning av virksomheter (konsortier) innenfor kraftintensiv industri. Garantier skal ikke ytes til industribedrifter og konsortier som er i økonomiske problemer.

En kraftavtale må ha en varighet på minst sju år for å kunne bli omfattet av ordningen. Formålet med dette vilkåret er å stimulere til inngåelse av langsiktige kraftavtaler samtidig som Nord Pools virksomhet ikke påvirkes for mye negativt av ordningen.

Garantiene skal være koblet til en konkret transaksjon, for et angitt beløp eller beløpsandel og for en begrenset tidsperiode. I tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler skal garantien til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den underliggende finansielle forpliktelsen som garantien svarer mot. Ved mislighold kan GIEKs tapsdekning maksimalt utgjøre 80 pst. av det tapet som oppstår.

GIEK vil ha en risikobasert tilnærming ved inngåelse av garantier og ved fastsettelse av garantipremier. Risikoen vil ved hver enkelt garantistillelse vurderes på grunnlag av alle relevante faktorer, inkludert forhold som garantitakers kredittverdighet, garantitakers sikkerhetsstillelse, den konkrete kraftavtalen og relevante markedsforhold. Klassifikasjonen av risiko danner så grunnlag for garantipremiens størrelse.

Det er Regjeringens intensjon at den langsiktige kraftavtalen som inngås skal kunne stilles som sikkerhet for garantien. Regjeringen arbeider derfor med grunnlaget for hjemmel for pantsettelse av kraftavtaler. GIEK skal i tillegg kunne kreve tilstrekkelig sikkerhet i andre aktiva enn kraftavtalen og i konsortiet eller hos eierne av konsortiet. GIEK vil selvstendig bestemme hvordan de best skaffer seg tilstrekkelig sikkerhet for de avtaler som inngås, herunder også hvilke parter det skal kreves sikkerhet av. Staten som garantist vil ved mislighold fra garantitakers side overta kraftkjøpers økonomiske forpliktelser overfor kraftselger.

Eiere av kraftverk skal svare grunnrenteskatt til staten. Som hovedregel skal kraftproduksjonen verdsettes med utgangspunkt i årets spotmarkedspriser. Det er gitt enkelte unntak fra dette utgangspunktet. Blant annet skal kraft levert i henhold til kontrakter som er inngått etter 1. januar 1996 med uavhengig kjøper verdsettes til kontraktsprisen dersom kontrakten har en varighet på minst sju år, omfatter en samlet kraftleveranse på minst 150 GWh i løpet av kontraktsperioden og kraften 114 forbrukes i kjøpers produksjonsvirksomhet. Unntaksregelen vil gjelde ved salg omfattet av garantiordningen også i tilfelle der flere industribedrifter organiserer kraftinnkjøpet gjennom et felleseid selskap.”