Landsdelsutvalget samlet nylig representanter for nasjonalparksentrene i nord for å diskutere hvordan sentrene kan utvikle seg videre. På møtet ble man enige om å starte utviklingen av et felles arenaprosjekt, der målet er å komme fram til nye samarbeidsmuligheter og utviklingsstrategier.

Bildet: Fra høyre Benny Sætermo og Irene Andreassen, Nordland nasjonalparksenter, Odd Rudberg, Halti nasjonalparksenter, Espen Tangen Aarnes, Pasvik nasjonaparksenter, Bente Estil, Lierne nasjonalparksenter, Almar Paulsen, Stabbursnes nasjonalparksenter og reiselivsansvarlig i Landsdelsutvalget, Tommy Nilsen.

Landsdelsutvalget (LU) har i lengre tid ønsket å samle representanter for nasjonalparksentrene i LU-området for å diskutere muligheter og utfordringer knyttet til videre utvikling av sentrene. 11. mai ble møtet avholdt i Bodø med representanter fra Lierne-, Nordland-, Halti-, Stabbursnes- og Øvre Pasvik Nasjonalparksenter. Møtet avdekket store likhetstrekk mellom de fem sentrene både i størrelse, besøkstall, faglig virkeområder, samt utfordringer og muligheter for videre vekst. Resultatet fra møtet er at man er enig om å gå videre i en prosess på å utvikle et felles arenaprosjekt for nasjonalparksentrene i LU-området.

De inviterte representantene uttrykte glede over initiativet til et felles-møte og så behovet for en felles arena for nasjonalparksentrene innen LU-området. Det var derfor enighet om at man går videre og ser på muligheten for å få i gang et fellesprosjekt der målsetningen er etablering av en nettverksarena. Etter planen ønsker man å ha skissen til et slikt prosjekt klart innen utgangen av sommeren 2010.

Formålet er å utforme et felles landsdelsprosjekt mellom nasjonalparksentrene som fokuserer på positive effekter og utviklingsretninger knyttet til deres virke, og som igjen henger sammen med regionale utviklingsprogram (RUP) i de respektive fylkene. Gjensidig kompetanseoverføring og – utveksling mellom de ulike sentrene er sentralt. Ved å gå sammen i et felles utviklingsprosjekt vil de fem nasjonalparksentrene altså kunne avdekke, identifisere og utvikle individuelle utviklingsstrategier i seg selv, men også komme fram til nye samarbeidsmuligheter, kompetansekoblinger og utviklingsstrategier som gir en ”2 + 2 = 5 gevinst”.