I disse tider snakkes det om julegaver, juleferie og adventskalendere rundt i de tusen hjem. Deilig mat og drikke skal handles inn og stress og mas skal legges på is i noen sårt tiltrengte fridager i jula.
I media snakkes det om klima og miljø, forsvar og fiske, nordområdene og regionsmeldinger. Politikere har behandlet saker og lest bunkevis med papirer og ser frem til fridager med familie og venner. Kanskje man kan få sortert i ”harddisken” og tenkt igjennom en sak eller to før nye papirer kommer i posten. Dette får meg til å tenke på om vi politikere lever i en annen verden til tider.
Hvor mange i familien vet hva regionmeldingen inneholder? Hva tenker folk flest, når vi sier at fylkeskommunen og kommuner har behandlet saker angående regionalisering i 4 år? Hva vet de om prosessen og hvor mye penger som brukes rundt om i fylkeskommuner på prosjektarbeid i forhold til regionalisering? Jeg spør meg, hva er vitsen med å bruke tid på regionalisering når regjeringen ser ut til å legge alt på is? Når Hill Marta, Helga Pedersen og Åslaug Haga har kastet alt av rapporter og meldinger i den sorte gryte. Da kan det umulig være noen vits i å bruke tid og ressurser på å koke ei suppe i nord som ingen der sør vil smake på.
Nordområdemeldingen skapte håp og forventninger bare med tittelen. Men vet folk flest hva den inneholdt? Engasjerer de seg? Eu, Nato, USA, Russland og store deler av verden har blikket rettet på nordområdene. Vår egen regjering ”sjeler” mot nord og det kan være fristende å foreslå at de bør ønske seg nye briller til jul som retter blikket deres mot nord. Nordområdesatsing må være mer enn et ord og man må mene det som ordet i seg selv lover. Folket i nord venter i spenning på at noe skal skje som alle og enhver vil merke. Men hva gjør vi selv? Etablerer masse arenaer og prater i store ord på talestoler. Alt som skrives, vedtaes og prates om må settes ut i handling ellers blir det bare ”kålkoking” i alle kjøkken.
Jo da, ”kålkoking” kan være nyttig i en prosess men det gjør ikke folk klokere.
Klima og miljø er den store ”in” saken for tiden. Det kreves at USA og Japan må være med å bidra, og det er stort fokus på hva denne folkebevegelsen vil komme til å koste for Olsen og Hansen. Store ting må skje og alle må være med for å dra lasset, er budskapet. Men igjen, hva gjør hvermannsen og hva kan hver enkelt bidra med?
Det er de små ting som får hver og en til å føle eierskap til det som skjer og til nå er det lite eierskap til saken blant folk flest. Hvordan skal folk flest kunne skjønne hva som skjer i politikken når de ikke ser resultater? Hvordan skal vi kunne engasjere folket når saker pågår over år for så å bli forkastet? Hvordan skal alle kunne være med å dra lasset eller føle eierskap til saker når politikere snakker med to tunger? Vil samtalen rundt julemiddagen dreie seg om regionalisering eller nordområdesatsing? Neppe! Klima og miljø? Kanskje, men lysende nisser og reinsdyr, for ikke å snakke om røde, grønne, gule og blå lyspærer rundt hele huset, vil neppe bli slått av av den grunn!
Egentlig skal det bli deilig med juleferie. Det skal bli godt å slå av pc og mobil og ikke tenke politikk. Prate om svoren på ribba og fenalåret som ikke ble tørket godt nok. Mandelen i grøten og gaven som var så alt for meget. Kanskje en julebukk stikker innom og lager leven. Jo det skal bli godt jul i huset.
En velsignet god jul og et godt nytt år ønskes dere alle!
Sist oppdatert fredag 14. desember 2007 15:46
