Nordområdene er kraftig i vinden i internasjonalt reiseliv, og topper gang etter gang prestisjetunge kåringer. Lofoten løftes frem blant verdens 10 vakreste øygrupper og Hurtigruten kåres både som verdens vakreste sjøreise og blant verdens beste cruiseopplevelser av publikasjoner som Lonely Planet og Conde Nast Traveller. Nå later også norsk reiseliv til å heise seilene i medvinden. Det yrer av nyskaping, entusiasme og lokale initiativer i den nordlige reiselivsbransjen. Og for første gang i historien er det grunn til å tro og håpe på at Norges nye reiselivspolitikk vil gi en fokusert satsing på det unike fremfor kraftløse kompromisser.
Norsk reiselivspolitikk har dessverre hatt preg av ubesluttsomme postkort-kollasjer der alt landet har å by på skal med i de fleste sammenhenger. Litt Vigelandspark, en fjord og en foss, en hoppbakke og i de senere år kanskje en same og et reinsdyr i et hjørne. Intensjonene har vært de beste. Men ettersom medialandskap og markedsføring utvikler seg, blir det stadig vanskeligere å nå gjennom med slike ”litt av alt”-budskap. Med sine satsinger både på en egen nordområdestrategi og ikke minst en nasjonal reiselivsstrategi er det gledelig å se at regjeringen vil tenke nytt og en tanke dristigere. Selvsagt vil Vigelandsparken fortsette å være et trekkplaster for turister i hovedstadsregionen. Og man må fortsette å stimulere til mangfold og lokale initiativer over hele landet. Men skal markedsføringen av Norge som reisemål få sterkere gjennomslag, kreves en økt tydelighet og fokus på det unike.
Det er liten tvil om at noe av det som gjør Norge mest unikt i internasjonal reiselivssammenheng, er vår arktiske natur og kulturmiljøet som har vokst frem fra den. Nordområdene er de første som rammes av de globale klimaendringene, og den arktiske naturens sårbarhet har kommet i fokus for det som er blitt det internasjonale samfunnets fremste bekymring.
Vi har gått inn i et millennium der isbrytere utenfor Murmansk henter de høyeste prisene i det internasjonale cruisemarkedet. Der Nobelkomiteen uttaler at valget av årets Fredsprisvinnere egentlig var ganske enkelt. Og hvor en samling av verdens trossamfunn og livssyn faktisk finner sted – om bord på et Hurtigruteskip i arktiske farvann.
Det er tragisk at det må en klimakrise til, men ofte ser vi dessverre først den fulle verdien av det vi står i fare for å miste. Til gjengjeld kan den begynnende kriseforståelsen gi reiselivet i nord en positiv rolle i kampen mot videre ødeleggelser. I tiårene som kommer kan ”pilegrimsreiser” mot nord bli like etterspurt som afrikanske safarier, og engasjementet for å bevare det vi kan stå i ferd med å miste i nord bli like sterk som for utrydningstruede arter på savannen.
I et enda kortere perspektiv møter reiselivet i nord en annen av de viktigste trendene i internasjonalt reiseliv: Jakten på ekte opplevelser. Opplevelsene som strekker seg lenger enn til passivt å betrakte vakker natur, storslåtte byggverk eller andre underverker. Den nye generasjonen av reisende vil være oppdagere. De vil på ekspedisjon. For innovatørene og de reisende med den største betalingsviljen handler det nå om å kjenne at man lever og at man er en del av noe ekte og verdifullt. Ikke om å vise at man har tykk lommebok.
I dette bildet har reiselivet nord i Norge fantastiske, naturgitte forutsetninger for å tilby noe unikt. Vi samlet samarbeidspartnere, reiselivsleverandører og andre ressurspersoner i 2006 for å starte et produktutviklingsarbeid. I disse dager lanseres en pilot og neste år vil konseptet som har fått navnet ”Hunting the light” være en del av reisen på alle Hurtigruteskip. Og vi opplever at spektakulære nordlys-ekspedisjoner, hundekjøring på vidda, spekkhoggersafari i Lofoten eller møter med samisk kultur er eksempler på tilbud som høster ekte begeistring. Innrammet av en storslått natur skaper det inntrykk i flere dimensjoner enn et postkort noensinne kan formidle.
I et reiselivsmarked med kraftig konkurranse holder det likevel ikke å ha alle forutsetninger og tilbud på plass. I Hurtigruten er vi dypt og entusiastisk overbevist om at en vellykket reiselivssatsing kan gi nordområdene en blomstring de færreste trodde ville være mulig. Men såpass tøff er konkurransen, at man må utnytte sine forutsetninger optimalt om man skal få effekt.
Først og fremst er dette krav vi må stille til oss selv. Som den største drivkraften i reiselivet i regionen er produktutvikling og fornyelse spesielt innenfor salg og markedsføring områder vi vil satse tungt på. Det er en utfordrende og spennende oppgave, men til alt hell er vi ikke henvist til å gjøre alt på egen kjøl. Å fange opp, samordne og ”pakke inn” flest mulig av de flotte nye initiativene som utvikles av mindre, lokale reiselivsaktører kan gi betydelig økt verdi for alle: Landsdelen som får økt sysselsetting og verdiskaping. Hurtigruten, som får et bedre produkt å tilby. De lokale aktørene, som når ut til et internasjonalt publikum gjennom Hurtigrutens salgsapparat i sentrale markeder som USA, England, Tyskland og Asia. Og ikke minst våre gjester, som får en enda bedre opplevelse.
Som så ofte er det et spørsmål om å innse at reiselivsaktørene i nord ikke er konkurrenter, men må samarbeide i en bransje der konkurransen kanskje er så global som den kan bli.
Sist oppdatert fredag 21. desember 2007 14:50
