Æ hete Ann-Solveig Sørensen og e fylkesvaraordfører i Finnmark fylkeskommune og LU-politiker og e fra Båtsfjord. Vi politikera e jo også omdømmebyggera, det må vi ikke glæm. Kanskje e det en av vårs viktigste oppgava? Æ skal fortæll dåkker om et møte æ hadde med russen på en videregående skole. Talen handla om tia der nye valg skal taes og stake ut vegen videre, utfordringa som sikkert e likens i våres fire flotte fylka. Æ åpna med å spørre kor mange av russen som hadde har løst å fløtte… Mange! – Flott, sa æ, vi vil at dåkker skal reise ut, se værden, få nye impulsa, ta utdanning, det e kjæmpeviktig og gjøre sånne erfaringe. Men når dåkker har vært ute nån år så ønske vi å få dåkker tilbake til oss.
Folketallsutfordringan kjenner vi jo alle, og mitt budskap til dem va at i Finnmark e det nu i overkant av 70000 som bor her:
”Nu som det skjer så mye spennanes hær så håpe vi skal klare å snu den trenden, det skjer mye innom olje og gass, innom reiseliv og også innom feskeri, det betyr at vi træng arbeidskraft, vi træng dåkker. Æ gikk inn på NAV sine nettsider for å se ka vi træng av arbeidskraft og der lå det mye, vi træng alt i fra ingeniøra til tannlega, tannpleiera, sykepleiera, lærera, politi og hantverkera, ja det skulle være nåkka før enhver smak. Den karrieren dåkker får her med ansvar og utvikling e kanskje bedre og mer innholdsrik enn i hovedstaden. Det handle også om det gode liv. Her i nord e det godt å bo, vi har en flott natur, vi har nært til familie og venna, vi har kort veg til skole og jobb, vi slepp å stå i bilkø eller pendle et par tima vær veg. Vi har et rikt kulturliv med revy, teater, sang og musikk, liker man friluftsliv så kan de fleste av oss spenne på oss skian eller klive opp på skuteren rett utfor stuedøra.
Æ har løst å førtælle dåkker ei historie, om ei jenta som dro tel Alta som 16 åring for å gå på idrettslinja. Ho syns det va flott å komme sæ hjemman i fra, bort i fra kjedelige Båtsfjord…ho fullførte videregående og da ho sto dær me russelua i handa, da hadde ho staka ut kursn videre. Ho søkte på universitete i Oslo, medisinsk grunnfag, førr jenta ville bli fysioterapeut og ho va nødd til å samle poeng før å komme sæ inn på det studiet……og ho var lykkelig før å komme sæ vekk fra Finnmark… ”skitfylke der det ikke va nåkka å gjøre, der alle blande sæ, man kan ikke gjøre nåkka før ryktan går, slarvkjærringe! dårlig vær og elendige tilbud på stort sett alle fronta”.
Ja, jenta reiste til Oslo, ho syns det va stor stas å komme til en by dær det va mange tilbud, en ny hverdag med nye vænna og et annerledes liv, studentlivet. Etter et år som student fant ho ut at ho skulle ta sæ et sabbatsår eller to, så ho reiste hjæm til Båtsfjord for å jobbe, ho jobba et par år på fileen, sparte peng og så reiste ut for å se værdn, ho va i Thailand, i Indonesia, Australia,USA og i masse andre land, ho opplevde mye, og ble kjent med mange spennende menneska, ho va ute på tur et halvt år før ho kom hjæm, da hadde ho allerede søkt på fysiostudie og kom inn, og ho syns også da at det va greit å dra fra Finnmark.
I dag e ho utdanna fysioterapeut, ho jobbe turnusåret nu…ho trives, men kan godt tænke sæ å komme hjæm. Koffør trur dåkker at ho kan tænke sæ å fløtte telbake tel Båtsfjord? Dær har ho familie og vænna, det e nært tel alt, det e de økonomiske fordelan som studielånsnedskriving, det e mulig å kjøpe sæ hus utn å bo sæ i hjæl, vi har barnehageplassa og folk bryr sæ, vi tar vare på hverandre…
Det som va nåt hærsk da ho va yngre e nu blidd nåt positivt, og ho oppdaga også at alle tilbudan i byen dæm koste pænga, pænga som ho ikke hadde. Nu sprer ho det goe budskap om hjemfylket kor ho enn ferdes, ho blir forbanna om ho høre at nån snakke nedsættende om fylke vårs, og ho oppfordre sine vænna om å fløtt hjæm. Hø e blidd en Finnmarksambassadør Det viser at vi endrer oss underveis; det som e viktig når vi e 17-18 år behøver ikke å være viktig når vi e 25-26 år.
Det e kanskje mye vi ikke har hær i Finnmark men det e også mye som vi har...vi har mørketia, med det blåe lyse, tia da vi kose oss innomhus med tente stearinlys og en varm kopp te, vinteren, på skitur med appelsin i sækken, eller kanskje enda bedre full fart på snescootern over hvite vidde, med innlagt stopp kor vi grille pølse eller kanskje feske på isen…også e vi jo blidd ganske urban vi også, vi drikk både kaffe latte, og følg motesvingningan. Og kulturlivet e jo så frodig. Å tro mæ, det e i nord de kule jobban e i fræmtia, tenk bare på energisida og kulturnæringan!
Vi har idrettsstjerne som har nådd langt både innom ski, fotball , badminton og bryting, judo, motorcross osv. Og det vise sæ også at talenter får lettere gjennomslag på mindre plassa, det e ikke så mange å konkurrere med, alle blir lettere sedd, og det gjelder om man driver med musikk, revy, teater eller idrett. Og har vi løst til å kjenne på storbyans pulserende liv, så kjøpe vi oss en billigbillett dit, og etter nån daga med en annen europeisk rytme, så e det veldig godt å komme hjem.
Dåkker har mange muligheta, bruk dem... æ har ikke vært russ. Da æ gikk ut av 9.klasse da begynte æ å jobbe og det va det mange av mine medeleva som også gjorde, det va vanlig på kystfinnmark at man begynte på fileen når man va færdi med grunnskoln og de stipendordningen som finnes i dag hadde vi ikke da, det var mange som hadde løst å gå videre på skole, men ikke hadde råd. Nu kan de kanskje høres ut for dåkker at æ e hundre år, det e æ altså ikke, men ting har heldigvis blidd bedre. Så enda en gang, grip mulighetan dåkkers. Og når dåkker reise ut i værdn så prat godt om fylke dåkkers, vær positive ambassadøra sånn at folk blir nysgjerrig på oss som bor i nord, at flere får løst å bosette sæ hær, å jobbe hær.
Ho jenta som æ fortælte om tidligere, ho brukte å si at ho ikke brydde sæ om politikk, det va totalt uinteressant, så i neste øyeblikk så kunne ho være i hæftige diskusjoner om skole, om helse, om ungdomma og dæmmes muligheta, etter en sånn seanse så måtte æ spør om ho va klar over alt det ho hadde diskutert det va politikk. I dag flire ho og ætter sånne diskusjona bruke ho sjøl å si ”også va de æ som ikke bryr mæ om politikk”. Politikk e å ha meninger, du kan sjøl påvirk dine omgivelsa – enten det nu e attraktive jobbmuligheta eller et spennende ting på fritida. Så vil æ tel slutt ønske dåkker lykke tel videre i live, lykke tel me alle valgan dåkker skal ta.”
Sist oppdatert fredag 15. februar 2008 15:56
