Folkene i bedriftene har gjerne en kunstnerisk åre av en eller annen art, bedriftene er gjerne små og sårbare, og forskjellige! Ildsjelene brenner noen ganger ut.
Felles for det kulturbaserte næringsliv i disse kommunene er at de har et kulturuttrykk de vil gjøre tilgjengelig for sine gjester, og at de gjør ”forretning” på det. Potensialet for videre vekst er vesentlig. Forslaget om et Tromsø kulturfond passer som hånd i hanske til disse mulighetene.
I den ferske rapporten fra Næringsutvikling as fra 28. februar presenteres en del interessante funn, som jeg bygger på nedenfor.
Last ned hele rapporten her Kunstnerisk virksomhet er kjernen i kulturnæringene, og leverandør av råmaterialet. Denne kreative kjernen består av kunstnere, designere, arkitekter og andre særlige kreative yrkesgrupper. De fleste er små bedrifter, har en prosjektrettet aktivitet, jobber i nettverk, og det er stor konkurranse i markedet. Dette er også forklaringen på hvorfor kulturnæringer er et storby- fenomen. I Norge er 70 % av sysselsettingen tilknyttet storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Typiske eksempler på kulturbasert næring fra distriktene er opplevelsesbasert reiseliv. Dette er opplevelse retter mot kulturminner (for eksempel spel), kulturopplevelse (festivaler og utstillinger), og mot kunst og tradisjonsbasert håndverk (kortreist mat).
Der det er en glidende overgang mellom kulturaktiviteter og næringsdrift, en gråsone som har potensial for begge sektorer.
Enkelt sagt bidrar kulturen med innhold, uttrykk og kommunikasjon, og næringslivet med finansiering, marked/salg, produksjonskunnskap m.v. dvs. kunnskap om forretningsdrift.
Så er spørsmålet hvordan en kan nyttegjøre seg av den potensielle synergien som ligger i dette. Ingen besitter helheten, og for å utvikle kulturbaserte næringer er både faglig spisskompetanse og samarbeid nødvendig. Bedre rammevilkår, for eksempel kulturfond og andre gode virkemidler trengs.
Næringskultur representer en suprastruktur som er viktig for utvikling av annet næringsliv. Det bidrar til økt bolyst, og krever ofte bare beskjedne investeringer pr. arbeidsplass. (Kilde Næringsutvikling as)
Vi har mange gode aktører og potensielle arbeidere i kulturnæring, som kanskje også trenger mer kompetanse på det å drive butikk. Økte relevante virkemidler for større satsing bør inkludere også slik kompetanseutvikling.
Sist oppdatert fredag 13. mars 2009 12:56
