12. mars var en merkedag i regjeringen sitt arbeid med Nordområdene. Da la statsråder fra regjeringspartiene SP, SV og AP med statsminister Jens Stoltenberg i spissen fram neste byggetrinn i Nord. Strategien legger vekt på økt verdiskaping på områder der landsdelen har fortrinn.
Landsdelen har gjennom ulike aktører og prosesser, som Innovasjonsløft Nord, Vikemiddelgjennomgangen og Ekspertutvalget for Nordområdene, pekt på barrierer og muligheter for økt verdiskaping i nord. Nordområdestrategiens vektlegging av næringsutvikling er basert på disse innspillene.
”Nye byggesteiner i nord” vil bidra til å styrke distrikts- og regionalpolitiske mål. Enkeltmenneskets frihet til å bosette seg der hun eller han vil, er begrunnelsen for distrikts- og regionalpolitikken. Næringsutvikling og regional innovasjon er avgjørende for å skape gode og spennende arbeidsplasser der folk bor.
Det er spesielle utfordringer knyttet til i nærings- og bosettingsstrukturen i nord. I tillegg kommer ulemper med avstander og mange små og unge kunnskapsmiljø. Utfordringen varierer innenfor landsdelen. Basert på de prosessene vi har hatt med landsdelen, vil jeg peke på noen områder av betydning for økt verdiskaping og frihet til bosetting i landsdelen.
Regjeringen vil legge til rette for innovasjon for næringslivet.
Energi, marin og maritim næring, miljøteknologi, mineralnæringen og reiseliv er områder der landsdelen har fortrinn. Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) satsinger i et innovasjonsløft skal fremme næringsutvikling. Innsatsen skal bidra til knoppskyting og kommersialisering, styrke etablert næringsliv, arena og nettverksamarbeid, økt markedsorientering og styrket entreprenørskap med fokus på unges muligheter.
Regjeringen vil legge til rette for en offensiv kompetansebasert næringsutvikling.
Bare ved å bygge kunnskap, styrke infrastrukturen rundt kunnskap og gjennom samarbeid i landsdelen kan vi utnytte mulighetene og løse utfordringene. KRDs satsing gjennom Forskningsrådets ”Forskningsløft i Nord” er et godt eksempel på dette.
Det er kamp om kompetansen, om de beste hodene. Konkurransen blir sterkere i framtida, mellom land, regioner, lokalsamfunn og virksomheter. Kunnskap er viktig for KRD fordi vi trenger flinke folk for å utvikle næringsliv og offentlige tjenester. Landsdelen må bygge sterkere samarbeid mellom kunnskapsmiljøene internt i fylkene og mellom fylkene. Det må også settes inn tiltak mot frafall i den videregående skolen, for frafallet svekker rekruttering til utdanning og arbeidsliv.
KRD vil rett over påske legge fram en stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken der disse spørsmålene blir drøftet. En ting er de djerve målsettingene jeg har beskrevet. Minst like viktig er vår evne til å følge opp med konkrete tiltak, kroner og handling.
I statsbudsjettet for 2009 er det allerede satt av betydelig midler over KRDs budsjett. Ambisjonene er klare, dette skal følges opp i årene som kommer. Da er det viktig at landsdelen samlet griper de utfordringer og muligheter som den positive oppmerksomheten rundt nordområdene gir.
God påske!
Sist oppdatert fredag 03. april 2009 09:55
