Det innebærer at Nord-Norge-strategien ikke er en strategi for landsdelen, men en strategi for landet som helhet. Det er med andre ord ikke distriktspolitikk som drives, det burde noen ta inn over seg. Vi er ikke en subsidielandsdel som noen har yndet å betegne oss som, men en landsdel med verdiskaping og vekstkraft. Noe vi alltid har vært.
De konkrete satsinger er innrettet i et 10-15 års perspektiv, sies det i meldingen. Politikerne kommer nordover, avleverer og reiser tilbake til hovedstaden. Det kan være vel og bra, men innebærer at vi selv må ta et tak, være premissgivere og sørge for vekstkraft og verdiskapning.
Vi burde kunne komme fram til en generalplan for Nord-Norge for å unngå en opprivende og ødeleggende lokaliseringsdebatt hver gang det gis anledning til det. Igjen er resultatet ”splitt og hersk” og andre tar beslutninger hvor vi selv burde være prioriteringsdyktige.
Siste året går inn i historien som et svært begivenhetsrikt år. Den internasjonale finans- og kredittkrisen har skapt betydelige utfordringer for en rekke bransjer. Ingen hadde vel trodd at ringvirkningene skulle ramme Norge så raskt. Det viser bare at vi lever i det ”grenseløse” samfunn hvor alt henger sammen med alt. Vi kan ikke dekke oss bak avstander og grenser.
Kriser merkes tidlig innen transportnæringene, hvor varer til bygg og industri viste rask nedgang. En overproduksjon innen bygg ville nok rammet markedet uansett, men dog ikke med det resultat vi nå opplever.
For fiskerinæringen er situasjonen forskjellig hensyntatt de segmenter en tar for seg. For laks og sild er situasjonen brukbar, men for torsk, herunder klippfisk og tørrfisk er markedet vanskelig. Billige fiskeslag fra andre deler av verden får innpass. Fisket etter torsk har vært meget godt, men for kjøperne har markedet gjort det problematisk å ta inn råstoff. For nærfiskerne er mars og april de store måneder for torskefiskeriet. Nedgang i inntekt vil således få store ringvirkninger. Det er å håpe at det internasjonale markedet tar seg opp og situasjonen normaliserer seg.
For øvrig tilsier årets tariffrevisjon sammen med rentenedgangen at det blir en positiv reallønnsutvikling for den enkelte, hvilket burde borge for at kjøp av konsumvarer holder seg oppe.
For de som mister jobben er situasjonen en helt annen. Det er å håpe at ledighetsperioden blir så kort som mulig og at tiden blir brukt til kompetansehevende tiltak. Som det sies i Regjeringens melding for Nord: ”Nye utfordringer vil kreve ny kunnskap. Ny kunnskap gir nye muligheter for nærings- og samfunnsutvikling”.
I tidligere tider var mantraet årsverk, årsverk og årsverk. Nå er mantraet for vekstkraft, kompetanse, kompetanse og kompetanse. Det krever igjen at våre utdanningsinstitusjoner følger med og at næringslivet blir en kompetansebestiller.
Sist oppdatert fredag 24. april 2009 15:35
