Mange samarbeidsprosjekter i forretningslivet strander når man beveger seg over fra kreative prosesser og hyggelig prat, til praktisk samhandling i hverdagen.
Årsakene til dette kan være mange, men jeg har registrert at et spesielt forhold gir store og umiddelbare konsekvenser når det ikke er berørt og avklart i en tidlig fase; «Hvordan forholder vi oss når samarbeidsprosjektet blir en suksess - men de økonomiske gevinstene fordeler seg annerledes enn enkeltdeltakernes forventninger»
I Nord-Norge har nok den rådende logikk i samarbeidsprosjekter vært at man planlegger med «realistiske» forventninger, tar høyde for at det ikke ikke går bra - men sjelden diskuterer suksess. Man er seg selv nærmest, og «den Nord-Norske drømmen» i forretningssammenheng er fortsatt «nessekongen» - han som har bygd sin virksomhet på egen hånd og styrer sitt marked med monopolistisk suksess.
I de innledende prosesser klarer man fort å bli enige om «hvem» og «hvordan» man skal betale regningen hvis samarbeidsprosjektet mislykkes, men få synes å ha et reflektert forhold til det å lykkes eller skape en samarbeidssuksess. Ofte kan en prosjekt totalt sett se ut til å bli vellykket, men «går på grunn» når de enkelte deltakere ikke ser ut til å få innfridd sine økonomiske forventninger i samme takt som resten av fellesskapet.
Det «koster» å samarbeide - både tid, penger og menneskelige ressurser må investeres. Kanskje er vi for lite flinke til å vurdere «avkastningen» med flere faktorer enn kroner når samarbeidsprosjektene skal måles og veies.
Nettverk, relasjoner, erfaringsutveksling, kompetanseheving, markedstilgang, fellesskap, forretningsutvikling og større utfordringer - mange faktorer kan legges på vektskåla når effekter av samarbeid skal måles og veies.
Boligbyggelagene i de tre nordligste fylkene har etablert et samarbeidsprosjekt som har dannet grunnlag for en interesseforening, der vi tidlig har diskutert mulige suksess scenarioer - de fleste scenarioene innebærer at noen vil vokse seg større på enkelte forretningsområder, mens andre får frigjort ressurser til å konsentrere seg om det man det man skal være gode på i lokalmarkedet.
Det er flere måter å se forretningsutvikling på - I «BBL i Nord» velger vi å styrke oss lokalt gjennom samarbeidsprosjekter med andre boligbyggelag, mens vi gleder oss over at dette betyr at en samarbeidspartner i nabobyen tjener penger på sin spisskompetanse.
Vi er glade for at Landsdelsutvalget har bidratt til at Boligbyggelagene i nord nå ser konturene av et nettverkssamarbeid som vil gi gevinster langt ut over det hver enkelt kan oppnå alene - det er flott at det finnes katalysatorer og pådrivere for slike samarbeidsprosjekter - vi trenger flere!
Forretningsmessig suksess i Nord-Norge vil defineres av hvor god du er på å dele, og ikke hvor mye du klarer å beskytte. Vi er blitt så utrolig nær resten av verden - og fortsatt er vi like få her i nord.
Skal vi styrke næringslivet og utvikle nye arbeidsplasser i Nord-Norge er det nødvendig å bli god på «å dele suksess» og unne oss gleden over at «naboen» gjør det bra!
Sist oppdatert torsdag 08. oktober 2009 10:09
