Debatten må i større grad dreie seg om å finne løsninger der fisk og petroleumsvirksomhet så langt som mulig kan gå hånd i hånd innenfor miljømessige forsvarlige rammer. Det må være mulig å stake opp en kurs der debatten er mer løsningsorientert. I dag er det ”skyttergravkrig” med verbale svingslag som etter min mening ikke fører noensteds hen.
Det brukes mye energi på fastlåste standpunkter der partene ikke er villig til å vike en tomme. Det er ørkesløse debatter og en trenger ikke være ”rakettforsker” for å se at eksempelvis miljøbevegelsen og enkelte politiske partier har bestemt seg for hva de skal mene uavhengig av forvaltningsplaner og konsekvensutredninger. Jeg legger ikke skjul på at jeg er for petroleumsvirkomhet i nord, men jeg håper at jeg også skal evne og se at det kan være noen negative aspekter ved denne virksomheten.
Petroleumsvirksomheten kryper statdig nordover i Barentshavet og etter hvert inn på russisk side. Eksempelvis kan deler av Nordland risikere å stå igjen på perrongen og det kan være vanskelig å komme med toget når det er gått. Er det et endelig valg der en har vurdert alle sider og kommet fram til en slik konklusjon så er det en ærlig sak, men slik debatten arter seg nå er det for få som er villig til å delta i en nyansert debatt før en bestemmer seg.
Jeg kjenner best det som har skjedd i Hammerfest der vi da vedtaket ble gjort i Stortinget våren 2002 hadde følgende situasjon:
- Folketallet raste nedover og vi var nede i 9020 innbyggere, spesielt ungdommen flyttet ut.
- Kommunen sto i ROBEK, det vil si at vi ikke hadde handlefrihet til eksempelvis opptak av lån.
- Byen var i en miserabel forfatning, skoler og barnehager var totalt nedslitt og gater og veier var i en sørgelig tilstand.
- Antall årsverk i offentlig og privat virksomhet var nedadgående og virksomheter ble lagt ned .
- Tiltross for at det fortsatt var en relativt god og sammensatt fiskeflåte og fiskeindustri ga ikke dette særlig mange arbeidsplasser.
- Et eksempel var at der det på 60 og 70-tallet var over 1100 mennesker sysselsatt på Findusfabrikken og deres trålere. Sitasjonen nå er at den samme bedriften har ca. 130 ansatte. Den tar opp omtrent det samme kvantum fisk, men teknologien har gjort sitt inntog.
Hva er situasjonen i dag:
- Folketallet har fra sommeren 2002 økt med 636 personer og det gledeligste er at den største økningen er i aldersgruppen 20 – 39 år.
- 150 millioner kroner per år fra Snøhvitanlegget i eiendomsskatt.
- På Snøhvitanlegget er 94% av de ansatte fra Finnmark, herav 84% fra Hammerfest og gjennomsnittsalderen er omkring 36 år. Det er 17% jenter som jobber i Snøhvit drift.
- Kommunen og byen er fornyet og det er eksempelvis brukt omkring 500 mill kr på skoleopprustning og 274 mill kr på kulturhus for regionen. I tillegg er barnehager, andre offentlige bygg rustet opp, parker og lekearealer er renovert, ungdommen har fått sitt eget sted å være på Ungdommens hus ”Bootleg”. Det er penger blant folk og de ruster opp husene sine som aldri før.
- Antall leverandør- og næringslivsbedrifter har økt kraftig i kommunen.
- ENI’s oljeprosjekt Goliat vedtatt utbygd med lokal- og regionkontor i Hammerfest som vil gi nye spennende arbeidsplasser på ulike nivå.
- Det arbeides med etablering av et tog II på Snøhvit.
Så er det periodevis noen ulemper i forhold til boligpriser og utslipp av CO2 fra energiverket som skaffer Snøvhvitanlegget energi. Ulempene er imidlertid minimale sett i forhold til de positive ringvirkningene for Hammerfestsamfunnet.
Mange vil sikker oppfatte dette som et partsinnlegg, men jeg har lyst at de gode eksemplene også skal være en del av petroleumsdebatten. Vi lever dessverre ikke bare av ”luft og kjærlighet” selv om vi bor i Finnmark.
Sist oppdatert fredag 23. oktober 2009 14:03
