Det er med blanda følelser at jeg forsøker å se for meg utviklinga i månedene fremover, særlig i torskesektoren. Jeg ser krevende og viktige utfordringer, men samtidig også nye muligheter. Her er det rom både for bekymring og for optimisme. Hvordan næringa makter å gripe fatt i mulighetene blir skjellsettende for den fremtidige utviklinga i mange lokalsamfunn i vår nordligste landsdel.
Ringvirkningene av den internasjonale finanskrisen har nådd Norge, om enn ikke i samme mon som i de fleste andre land. Disse andre landene er imidlertid viktige eksportmarkeder for våre produkter, og utviklinga der vil prege oss uavhengig av forholdene her hjemme.
Torskesektoren, som på mange måter er selve ryggraden i fiskerinæringa her nord, preges av at mange bedrifter har negativ egenkapital og konkurser truer. Hittil har jeg registrert to konkurser, men jeg frykter at tallet kan vokse.
Regjeringa har helt siden finanskrisen var et faktum i september 2008 tatt grep og utviklet en rekke tiltak for å avhjelpe de problemene næringslivet vårt opplever. Fiskerinæringa har fått særordninger som går ut over tilbudet til næringslivet for øvrig. I de ulike ordningene som er utviklet, har regjeringa lagt vekt på å balansere hensynet til bedrifter, arbeidsplasser og lokalsamfunn, med behovet for å følge det forpliktende internasjonale statsstøtteregelverket.
Myndighetene må legge et langsiktig perspektiv til grunn i næringspolitikken, så vel som på andre områder. Jeg er overbevist om at det viktigste bidraget myndighetene kan komme med, er å bringe norsk økonomi og norsk finans- og næringspolitikk tilbake på sporet fra tiden før finanskrisen. Dette vil være en nødvendig og krevende operasjon. Viktigere enn ulike pakker og støtteordninger er stabile renter og et konkurransedyktig valutanivå.
I et mer kortsiktig perspektiv må torskesektoren forholde seg til en ny markedssituasjon. Prisen den enkelte forbruker er villig til å betale for næringas produkter er en konsekvens av blant annet egen kjøpekraft og av prisen på alternative matvarer, enten det er produkter basert på andre fiskeslag eller produkter fra andre sektorer, som for eksempel kylling.
At prisen på torsk ser ut til å stabilisere seg på et lavere nivå enn det vi har vært vant til, kan åpne for nye anvendelser. Vi kan nå nye forbrukergrupper. Enkelte hevder at vår torskesektor har vært for tradisjonsbundet, og at det har vært lagt alt for lite vekt på innovasjon og bredde i produktporteføljen. Jeg er langt på vei enig i en slik vurdering, særlig siden marginene og lønnsomheten har vært svært dårlig i mange år.
Dagens situasjon gir muligheter for innovasjon og økt verdiskaping. Torskesektoren må belage seg på en markedsmessig tilpasning og en viss omstrukturering, noe som kan være både tungt og vanskelig. Samtidig vet vi at det er i omveltningstider at grunnlaget ofte blir lagt for en bedre tilpasset og mer robust næring.
Sett fra mitt ståsted er det også andre faktorer som er betryggende og som styrker meg i min tro på at det er grunn til optimisme. De fleste av våre viktigste fiskebestander er i en svært god forfatning og kvotene for inneværende år er romslige. Råfisklaget og FHL har nådd enighet i prisforhandlingene, og Innovasjon Norge er godt skodd for å bistå ved etablering av ny virksomhet. 2010 kan riktignok bli et tøft år for mange, men med de råvarer vi har og den kompetansen som ligger nedfelt i næringa, så er jeg trygg på at det fortsatt vil være liv laga langs kysten her nord. Vi skal stå han av, denne gangen også.
Sist oppdatert fredag 08. januar 2010 10:31
