På 1800-tallet og fram til 1920 var det en omfattende malmleting (skjerping) i store deler av Nord-Norge, og en rekke gruver ble igangsatt -og nedlagt- i denne perioden. "Norges fjell skal betale Norges gjeld" var et velkjent slagord. Sølv ble funnet i Svenningdal, og satt i produksjon i 1877. AS Sulitjelma Gruber ble etablert i 1887, og rundt 1910 var bergverket et av de største industriforetak i landet. Salangsverket i Salangen var basert på malm fra Storhaugen, og ble bygd ved hjelp av utenlandsk kapital. Lite malm førte til at driften stoppet opp like før første verdenskrig etter bare noen års drift. Jernmalmen i Sør-Varanger ved Kirkenes ble oppdaget allerede i 1860-årene, Aktieselskabet Sydvaranger ble ikke stiftet før i 1906, men var i mange år landets største bergverk inntil driften stanset i 1996. I 2009 startet Sydvaranger Gruve igjen drift på jernmalmen. Rana Gruber ble startet i 1937 med delvis tysk kapital, men eies nå av Leonard Nilsen og Sønner. Selskapet produserer både jernmalmslig til stålindustrien, og mikronisert jernmalm til pigment og mer høyverdige produkter.
Nord-Norge er i ferd med å befeste sin posisjon som landets største bergverksregion. Med oppstart av Sydvaranger Gruve vil denne næringen omsette for nærmere 2 milliarder kroner (førstehåndsverdi) og sysselsette ca 1300 personer i 2010. Da er ikke prosessering av mineralene (sement, ferrosilisium, gjødsel), transport og andre servicenæringer regnet med. I 2008 omsatte norsk bergindustri for 11,4 milliarder kroner, og eksportverdien var på over 7 milliarder kroner.
Fra å være et typisk metallproduserende region i forrige århundre har Nord-Norge utviklet seg til å bli en sentral leverandør av viktige industrimineraler som kalkstein, dolomitt, nefelin, kvarts/kvartsitt og grafitt. På Drag i Tysfjord produserer Norwegian Crystallites høyrein kvarts til solcelle- og elektronikkindustrien i verden, og bedriften er blant de mest høyteknologiske bedriftene vi har i landsdelen. Nord-Norge har også lange tradisjoner på uttak av bygningsstein som skifer og marmor.
Etterspørselen etter strategiske metaller har imidlertid gjort landsdelen attraktiv igjen for internasjonale gruveselskaper. De siste 4-5 årene har leteaktiviteten etter jernmalm, kobber, bly, sink, nikkel og gull økt betraktelig, og man må regne med at flere metallgruver vil komme i produksjon i tiden som kommer. Nærmest i løypa ligger kanskje kobberforekomstene i Kvalsund ved Hammerfest.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har bedt staten om 105 millioner kroner til geofysisk kartlegging i Nord Norge. Slik kartlegging vil bedre kunnskapen om berggrunnen, og øke muligheten for å finne nye økonomiske mineralressurser. Morten Smelror, direktør i NGU sier at den norske berggrunnen trolig har et potensial på minst tusen milliarder kroner. Verdiene vil selvsagt svinge i takt med verdensmarkedet og valutakursene.
Berggrunnen i Nord-Norge spenner over et stort spekter, både når det gjelder alder og sammensetning. De eldste prekambriske bergartene er bortimot 3 milliarder år gamle (Lofoten/Vesterålen, ytre deler av Troms og Finnmraksvidda), mens de yngste jura-kritt bergartene er ca. 150 millioner år gamle (Andøya). Disse store variasjonen er også det beste utgangspunktet for at mineraler fortsatt kan være en sentral naturressurs for verdiskaping og utvikling av Nord-Norge.
Sist oppdatert fredag 23. april 2010 12:33
