Etablering og de første driftsårene: 1974-84
LU av¬løste en ad hoc komite som ble opprettet i 1969 bestående av ulike interessenter (representanter fra næringsinteresser, profesjonsutøvere fra sektorer, fylkesmenn og fylkesord-førere).
Fra januar 1975 ble Namdalsregionen med, og fra høsten 1994 vedtok formelt LU å inkludere hele Nord-Trøndelag i dette landsdelsorganet.
Den første store konkrete oppgaven for LU var å følge opp Landsdelsplanen for Nord Norge (NOU 33:1972). I praksis betød det at LU fikk komme med innstilling til Statssekretærutvalgets fordeling av de såkalte Nord Norge midlene. Hovedfokus i den tidlige fasen var å sikre en geografisk rettferdig fordeling av midlene.
Fra 1978-83 kom samarbeidet inn i fastere former I hele fasen fra oppstart til og med 1983 ble det brukt midler fra Nord-Norge bevilgningen til å bygge opp planleggingsfunksjoner i fylkene.
Et permanent landsdel¬sorgan av landsdelens fremste politikere, med et fellessekretariat i Bodø, ble imidlertid først en realitet fra 1978. Først fra og med 1984 kan man si at sekretariatet var tilsatt med LU som eneste oppgave. Før det hadde sekretariatsledelsen nærmest vært en bijobb for utbyggingssjefen i Nordland.
Nord-Norge midlene ble utlyst uten spesiell fokus, slik at det ble nokså tilfeldig hva slags prosjekter som til slutt fikk støtte. Geografisk rettferdig fordeling av midlene ble også i perioden 1978-83 sett på som avgjørende.
For et landsdelsorgan kunne geografikriteriet være problematisk. Oppfatningen av fordelingen førte i hvert fall i denne perioden til stridigheter mellom fylkene, med anklager om skjevfordeling av midlene. Høsten 1982 var samarbeidet nådd et lavpunkt, markert gjennom Troms fylkeskommunes forslag om å nedlegge LU, noe som forøvrig ble nedstemt.
1984-2003: Ny giv på definerte satsingsomåder
En helt ny giv kom inn i landsdelssamarbeidet fra 1983 hvor en la til side en del av geografidebatten til fordel for å lage et program for ”å se på det positive, på muligheten til å få frem og finansiere de gode landsdelsprosjektene, de som ikke kunne realiseres av hvert enkelt fylke alene.”
Satsningsområder ble formulert, om enn nokså brede. Pengene skulle nå i hovedsak fordeles av fylkeskommunene og Landsdelsutvalget selv, og ikke av Kommunaldepartementet. Det var også nytt at det ble utarbeidet et forpliktende program for satsningen: ”Ny Giv i Nord 1984-87”.
Satsningsområdene var knyttet til reiseliv, data, telematikk og fiskeri, samt noe på landbruk og olje.
En slo nå også fast at "utvalget har som hovedoppgave å være et fellesorgan for formulering av landsdelens syn på regionalpolitiske spørsmål”.
Arbeidet ble videreført i "Ny Giv" 1988-91.
Et godt eksempel på politiske arbeidsoppgaver fra denne perioden er at LU gjorde vedtak om å jobbe for en samlet lokaliseringspakke – nemlig å flytte 5 statsinstitusjoner til landsdelen: Polarinstituttet til Tromsø, Luftfartsenteret til Bodø, Eksportutvalget for fisk til Tromsø, Brannskolen til Tjeldsund, Direktoratet for Statens Skoger til landsdelen (det ble til slutt Namsos). Suksessraten var forbløffende høy: 5 av 5 gikk inn!
Programsatsningen ble oppsummert som vellykket, men for bred og omfattende. Det tok en konsekvensen av i det nye programmet ”Ny Giv 1992-95”. Næringssatsningen ble smalere og mer fokusert, mens en tilsvarende ”spissing” ikke ble gjennomført i det regionalpolitiske delen av programmet.
I fasen 1992-95 ble det derfor en strengere prioritering av prosjektområdene til: Fiskeri/havbruk, reiseliv, mineralressurser, nordområdene, samt noen få større kulturprosjekter.
Tre eksempler fra denne perioden:
OL bo: LU gikk inn og muliggjorde realisering av ideen om samarbeid mellom nordnorske entreprenører om å bygge Lillehammer OL boliger, som senere ble til studentboliger. Bedriftssamarbeid. Etablering av Nordnorsk Steinforening, som samler alle etablerte natursteinbedrifter, samt en rekke mineralprosjekter.
3 landsdelsutvalg: LU modellen har fatt ringvirkninger i sør. Det er opprettet to nye landsdels¬samarbeid. SAVOS, som omfatter fylkene fra Møre og Romsdal t.o.m. Agderfylkene (senere Vestlandsrådet). Østlandssamarbeidet, som omfatter de 8 Østlandsfylkene.Dette skjedde etter inspirasjon og modell fra Landsdelsutvalget.
I fasen 1996-99, med handlingsprogrammet «Det Grønne Arktis» var prosjektområdene: Fiskeri/havbruk, reiseliv og industri. Det ble i løpet av perioden satt sterkere søkelys på arbeid med rammebetingelser og næringspolitikk. Det internasjonale engasjementet ble fastholdt, men med ny fokus mot bl.a. EU (Nordlig Periferi, «Brussel-kontor» og andre enkeltsaker), og nordatlantisk samarbeid gjennom NORA som ble etablert i 1996.
Nytt var en egen og særlig fokusering på regionalpolitikk, kanskje Landsdelsutvalgets viktigste område, hvor man så et uutnyttet potensiale i bruk av utvalget.
Grunnlaget for LU ble vedtatt som følger:
- LUs visjon er å identifisere, samordne og løse oppgaver av felles interesse i nord, slik at landsdelen fremstår som en sterk og konkurransedyktig region
Fra 1. januar 1996 ble navnet endret til ”Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag”, noe som også ble markert ved at fylkesordføreren i Nord-Trøndelag ble valgt til leder for perioden.
I perioden 2000-2003 var det kanskje særlig to saker som utmerket seg som særlig viktig: LUs forsvarpolitiske utredning ”Den besværlige freden” og det arbeidet LU gjorde i forbindelse med endring av arbeidsgiveravgiften.
Gjennom ansvarsreformen i 2003 ble Nord-Norge-bevilgningen nå bevilget til de enkelte fylkeskommunene som viderebevilger til LU. Fylkene bidro også til LUs driftsbudsjett
Fra 2004: Egen satsing
Fra 2004 skjer det en endring i LUs arbeidsform og finansiering. Tidligere var Landsdelsutvalget i stor grad et bevilgningsorgan, hvor prosjekter og programmer kunne søke støtte. Fra 2004 endrer dette seg og midlene blir i hovedsak brukt til egne prosjekter i LU-regi.
Viktigste arbeidsområder i LUs program 2004-2007 var arenaskapning/forstudier, regionalpolitikk, rammebetingelser og næringspolitikk, internasjonalt samarbeid samt aktuelle politiske spørsmål. Fra 2004 legger også Landsdelsutvalget større vekt på kommunikasjon og informasjon i sitt arbeid, blant annet gjennom etablering av en webside med aktuell nyhetsinformasjon.
Landsdelsutvalgets program 2008-2011 defineres LUs hovedarbeidsfelt som:
1: Regionalpolitikk, samferdsel og nordområdene
2: Næringspolitikk og rammebetingelser med fagområder industri, energi, fiskeri, tursime og opplevelsesindustri.
3: Internasjonale oppgaver (Interreg IVB, NORA)
I 2008 besluttet LU at opposisjonen skulle være med i alle politiske adhoc-utvalg for å vitalisere den politiske debatten og styrke slagkraften i LU. Det ble også bestemt at lederskapet i LU skal rulleres hvert år, mot hvert fjerde år tidligere. Opposisjonen kom også med i Landsdelsrådet.
Viktige saker for LU de siste fire årene har vært blant annet arbeidet med nytt inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner, rammebetingelsene for hurtigruten, fiskeri- og havbrukspolitikk, Forsvarets omstilling og felles satsing på E6 og stamveiene.
Siden 1993 og fram til i dag har LU hele tiden hatt 9 stillinger knyttet til adminstrasjonen. Innhold og arbeidsoppgaver i stillingene har endret seg over årene.
Sist oppdatert onsdag 08. juli 2009 12:46
