Gjeninnføringen av Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift
Da EFTA- domstolen i 1999 slo fast at ordningene med RDA var å betrakte som ulovlig statsstøtte, fikk dette store konsekvenser for den nordlige landsdelen. LU var sterkt uenig i at Norge uten videre skulle akseptere en slik konklusjon og mente i likhet med Regjering og Storting at ordningen både var treffsikker, ubyråkratisk og effektiv.
LU organiserte opp ett arbeidet med mål å få ordningen videreført samt få mulige konsekvenser av en omlegging så liten som mulig. LU hadde sekretariatet til dette arbeidet med prosjektledelse i Nordland fylkeskommune. Konsekvenser for næringsliv og offentlig sektor i landsdelen ble kartlagt og det ble etablert et samarbeid mellom næringsliv og fylkeskommunene. Det ble holdt utallige møter med Storting, ESA, komiteer samt våpendragere i resten av landet. Arbeidet ble ledet av de fire fylkesordførerne/fylkesrådslederne i nord og er et av de største prosjektene i LU sin portefølje.
RDA ble gjeninnført fra 1.jaunar 2007. Gledelig var det at Kommunalminister Åslaug Haga i sin pressekonferanse 12. juni 06 spesielt nevnte LU som støttespiller for å få RDA tilbake og videreført.
Denne saken vil være aktuell igjen i 2013, da EU skal ha klar sin nye regionalpolitikk.
Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner
Gjennom ”skyggeutvalg” og alternative utredninger til de statlige utredningene om kommunenes inntektssystem, har Landsdelsutvalget bidratt til å synliggjøre landsdelens argumenter i behov.
På nittitallet fikk for eksempel landsdelen 700 millioner kroner mer til kommunesektoren enn hva det statlige Rattsø-utvalget hadde lagt opp til i sitt utkast til ordning, og LUs utredningsarbeid ble tillagt en stor del av æren for dette.
Kommunenes inntektssystem kom igjen på statens agenda gjennom regjeringsoppnevnte Borge-utvalget utredningsarbeid, som skulle munne ut i en anbefaling i 2006. Landsdelsutvalget ”svarte” med å opprette sitt eget organ, Moen-utvalget, våren 2004 sammen med Kommunenes Sentralforbund i nord. Moen utvalgets innstilling ble en hovedårsak til at Borge-utvalget ble lagt på is, og dermed også en del radikale forslag om å fjerne Nord-Norge tilskuddet, vri en del på inntektsutjevningen og annet. Også et nytt inntektssystem som var tenkt vedtatt i 2009 ble utsatt, blant annet på faglig råd fra Landsdelsutvalget.
Landsdelsutvalget arbeider videre med sikte på å komme med forslag til nye kostnadsnøkler og kriterier til det nye inntektssystemet for fylkeskommunene som skal innføres fra 2011.
Forsvaret
Da utredningen ”Den besværlige freden” ble presentert i 2000, var det et resultat av et langsiktig arbeid i LU med å sette forsvars- og sikkerhetspolitikk i nordområdene på kartet. Utredningen ga et klart bilde av nordområdenes geostrategiske betydning og fokuserte på nødvendigheten av militær tilstedeværelse og god kontroll og forvaltning med disse havområdene. ”Den besværlige freden” var et viktig innspill i debatten knyttet til omorganiseringen av Forsvaret.
Det samme kan sies om rapporten fra Landsdelsutvalgets forsvarspolitiske utvalg ”Forsvaret – fra kald krig til nordområdefokus” som ble satt ned i forbindelse med at langtidsplanene for det fremtidige Forsvaret i Norge skulle meisles ut.
I den omstilling av Forsvaret som nå er gjennomført ble forslagene fra LU i det alt vesentlige gjennomført.
LU-fisk
Landsdelsutvalget har satt ned et eget utvalg, som har som mål å fremme en helhetlig nasjonal fiskeripolitikk som skal ivareta de muligheter og utfordringer som fiskeri og havbruksnæringen har i LU-området. Gjennom sitt utredningsarbeid har LU-fisk bidratt til synliggjøre landsdelens utfordringer og sette viktige problemstillinger for landsdelen innen fiskerisektoren på dagsorden.
Landsdelsutvalget arbeider videre fram mot 2011 med å komme med forslag til konkrete tiltak på en rekke fiskeripolitiske områder.
Felles reiselivsselskap i nord
LU tok et avgjørende initiativ og gjorde et viktig innledende arbeid for å få etablert det nye nordnorske reiselivsselskapet ”Nordnorsk Reiseliv AS”, som ble stiftet i 2009.
LU vil i framtiden blant annet bidra med statistikk-leveranser, som vil være nyttig for det nye selskapet og reiselivsnæringen.
Hurtigruten
Landsdelsutvalget var sentral i arbeidet med å få nettolønnsordning for sjøfolk på Hurtigruten
Landsdelsutvalget satte i 2008 ned et eget Hurtigruteutvalg som skulle arbeide videre med mer langsiktige strategiske grep og spørsmål knyttet til vedlikehold og fornyelse av Hurtigrutekonseptet. Landsdelsutvalget ble en sentral samtalepartner for regjeringen da nytt anbudsdokument for kjøp av tjenester skulle utformes. Det har også vært god dialog mellom hurtigrute-selskapet og LU.
Innspill til Nasjonal Transportplan
Overordnet samferdselspolitikk for LU-området og innspill til Nasjonal Transportplan. LU samlet landsdelen om kravet om vesentlig opprusting og nye investeringer i forhold til E6 og veiene inn til de store byene.
Sentralnettet Balsfjord - Varangerbotn
Landsdelsutvalget satt stor fokus på arbeidet med å styrke sentralnettet for kraft overføring i Nord-Norge. Manglende leveringssikkerhetble særlig synliggjort gjennom stormen ”Narve” sine herjingertidlig i 2006 og LU satte særlig fokus på at linjenettet fra Balsfjord i Troms til Varangerbotn i Finnmark måtte forsterkes. Saken er nå i ferd med å løses.
Kystskogbruket
Prosjektet tar sikte på å bedre utnyttelsen av den betydelige ressurs som kystskogen utgjør, og har utløst mange millioner i nasjonal utviklingsstøtte.
Arktisk meny
LU har vært inne som hovedsamarbeidspartner i arktisk meny siden oppstarten i 2000 og har bidratt med betydelige finansiell støtte til prosjektet sammen med bedriftene og næringslivet.
LU vil sammen med NHO og Arktisk Meny bidra til markering av 10-årsjubileet i 2010.
Norveg
Norveg-senteret i Rørvik i Nord-Trøndelag ble høytidelig åpnet av kongen i juni 2004. Arbeidet med realiseringen av Norveg startet mange år i forveien, og Landsdelsutvalget var en viktig støtte spiller. LU har først og fremst vært en politisk støttespiller for projektet. LU har imidlertid også bidratt økonomisk, - med nesten 1,7 millioner kroner til realiseringen av senteret.
”Flyttesaker”
Gjennom LU har en blitt enige om en ”pakke”, hvor fylkene kunne støtte hverandre og arbeidet støttes aktivt av LU: Luftfartsmuseet til Bodø, Brannskolen til Tjeldsund, Polarinstituttet til Tromsø, Direktoratet for Statens skoger/senere Statskog til Namsos, og felles reiselivsselskap med hovedkontor i Alta.
Internasjonale samarbeidsprosjekter
(for eksempel prosjektet Naturebased Tourism, Nordlig Maritim Korridor)
Prosjektet Northern Maritime Corridor (NMC) har som mål å utvikle nye eller forbedrede rutetilbud i den nordlige maritime korridoren, som strekker seg fra kontinentet i sør til Nordvest Russland i nord. Ideen om å utvikle transporten i området er ikke av ny dato, men NMC fikk igangsatt konkrete prosjekter og skapte nasjonalt og internasjonal fokus på denne viktige transportkorridoren.
NMC kom i gang i 2002 og ble ledet av Landsdelsutvalget (LU) sammen med Rogaland Fylkeskommune., Safety@Sea).
EU-programmet Nordlig Periferi gjør det mulig for aktører i landsdelen å samarbeide med regioner i andre land. Landsdelsutvalget er sekretariat for Nordlig Periferi i Norge og kan bistå personer og miljøer som ønsker å samarbeide med andre aktører innenfor programområdet. I tillegg deltar Landsdelsutvalget i flere samarbeidsprosjekter.
LU er også nasjonalt undersekretariat for Nordisk Atlantsamarbeid (NORA)
Den proaktive arenaskaperen LU
LU har helt siden starten i 1974 bidratt til å utvikle felles visjoner, kompetanse og idèutvikling, som legger grunnlag for samarbeid og gjensidig læring mellom FoU/kompetanse, næringsliv og offentlig sektor.
Kommunaldepartementets evalueringen av bruken av Nord-Norge midlene (LU`s prosjektrettede virkemidler) fra 2001 fremhever det å skape nettverk og samhandlingsarenaer. Dette har over år har vært en viktig og riktig oppgave for LU. LU har helt siden starten i 1974 bidratt til å utvikle felles visjoner, kompetanse og idèutvikling, som legger grunnlag for samarbeid og gjensidig læring mellom FoU/kompetanse, næringsliv og offentlig sektor.
Arenaskaping og forstudier er viktig for å skape dynamisk utvikling i landsdelen.
Vi er raske og fleksible, og har kunnet betale møtearenaen rundt i landsdelen eller i Oslo, reisekostnader og utredninger. Eksempler på bruk av slike arenamidler
- LU som arena i seg selv, som landsdelens eneste felles politiske forum, hvor det også er ulike delarenaer for de fire eierne, fylkeskommunene i nord.
- Ulike type nettverk og møter om en lang rekke saker: : For eksempel innen marin bioteknologi, attraksjonsbedrifter i reiselivet, FoU og næringsliv, hvor LU har holdt møterom rundt i landsdelen og betalt reisekostnader i mange tilfeller.
-Utredninger hvor LU har vært sælig tidlig ute med å melde om udekkede behov og muligheter i landsdelen: For eksempel om kveite- og annen oppdrett, nordområdesatsing, mineralressurser og naturstein, transport- og logistikk, motutredninger til Rattsø I og II (Om inntektssystemet for kommunene rundt 1995), kobling av kultur og reiseliv, energispørsmål.
- Aktuelle work-shops og seminarer: For eksempel om å få ned prisene på stamflynettet (som senere ble en realitet)
- Idè og partnerskapsutvikling i den nordlige periferiprogrammet (NNP Intereg IIIB)
Utvikling av næringsnettverk
LU har bidratt til samling av næringsaktører til felles utviklingsprosesser.
Eksempler:
- Industriforum Nord (IFN) er et nettverk for prosessindustrien og leverandørindustrien i de fire nordligste fylker. IFN ble dannet etter initiativ og deltagelse fra LU som arena for prosessindustrien og leverandørindustrien i landsdelen.-Næringsforreninger i LU-området - Nettverk knyttet til fiskeri-og havbruksnæringen, opplevelsesnæringen og annet
Sist oppdatert onsdag 16. februar 2011 12:38
